En Nikon D3 takker for seg

En flott tursommer er over. Jeg har oppdaget et par nye områder i Finnmark. Blant annet har tre uker blitt tilbragt på Sørøya, noe som var en stor opplevelse. Den utilgjengelige Sværholthalvøya viste seg også å være litt av en perle. En tur på Seilandsjøkulen - Norges nordligste bre - har det også blitt.

Utover høsten er planen først å ta turen tilbake til Sørøya i jaktstarten. Så blir det etter hvert noen dager på Rolvsøy på jakt etter harepus, og sansynligvis en litt lengre tur i Øvre Anarjohka Nasjonalpark i løpet av oktober.
Men tilbake til tittelen på innlegget. Jeg har nemlig byttet ut min Nikon D3 med en Nikon D300s. Byttet var dessverre ikke helt frivillig, selv om jeg en stund har lekt med tanken på å skaffe meg en mindre kamerahus med tanke på turene som innebærer mye forflytning. Årsaken er derimot at jeg for første gang har klart å ta knekken på et Nikon-kamera. Under et videregående brekurs på Bødalsbreen gjorde jeg et hederlig forsøk på å fotografere bretur i drittvær. Det syntes ikke D3en noe som helst om. Autofokusen var borte, og frameraten var ned på omtrent én i sekundet. Kameraet ble sendt til Interfoto, som kunne melde om et vannskadet kort. Å reparere ville koste omkring ti laken, og siden det helt tydelig var kommet vann inn i kameraet var faren stor for at flere komponenter var i ferd med å ta kvelden. Reparasjon var dermed ikke et godt alternativ - spesielt ikke når en ny D700 bare koster noen få tusenlapper mer...

Ruskevær på Bødalsbreen (Olympus mju Tough)

Løsningen har altså blitt en Nikon D300s, med en 16-85mm zoom. Det har på mange vis vært et hyggelig bekjentskap. Jeg har tatt mange flere bilder under forflytning i løpet av de tre ukene på Sørøya enn jeg ellers ville gjort. Det er bra. Samtidig har jeg merket at lavere ISO, kombinert med et objektiv som ligger to blendertrinn bak normalzoomen jeg har brukt på D3, gjør noe med mulighetene i kveldinga. Jeg skal nok skaffe meg et nytt fullformathus etter hvert, men jeg tror jeg skal sitte på gjerdet ei stund. Her i nord har det egentlig ingen bråhast før vi nærmer oss slutten av februar. Det er først da at aktiviteten - i alle fall for min del - begynner å ta seg opp.

På vei opp brefallet på Bødalsbreen. (Nikon D3 Nikkor 24-70)