Tøffe(?) turer med trøkk

Da var det jammen tid for ny bokutgivelse. Denne gangen som medforfatter i "Tøffe turer med trøkk" på Larsforlaget. Selv om man har sett både pdf- og papirkorrektur er det alltid spennende å få det ferdige resultatet i hånda.
Blant flere spennende turprosjekter er mitt bidrag fra en enslig tur på Eileen og Snowdrift River høsten 2005, som fikk en noe annen slutt enn planlagt. Denne turen innebar også et besøk på Elgsjøen, hvor Hjalmar Dale og Helge Ingstad overvintret sesongen 1927-1928. Det meste av denne teksten ble skrevet rett i etterkant av turen, og jeg er egentlig ganske fornøyd med den fortsatt.
Hvor tøff turen min var kan sikkert diskuteres. Det er i alle fall i stor grad en historie om hvor liten og ubetydelig man føler seg når man er mutters alene i en stor villmark. Den følelsen blir ikke mindre framtredende når man er mørkredd...
Mer om boka finner du hos Larsforlaget. Vil du derimot ha et eksemplar, signert av undertegnede, er det bare å ta kontakt... Prisen er 399,- portofritt tilsendt. Du kan også få med boka Friluftsquiz for kun 100,- ekstra...

Melkøya - et fuglefjell

Mye kan sies om Statoil sitt anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Jeg skal nøye meg med å nevne to ting. For det første er anlegget hovedgrunnen til at jeg bor i Hammerfest, siden det gjorde det mulig for min langt bedre halvdel å få jobb i Finnmark.

For det andre har anlegget hatt en hyggelig sideeffekt, om man ser det fra et ornitologisk synspunkt: Store mengder krykkje har nemlig slått seg ned der, og meg bekjent øker kolonien i størrelse. Noe krykkjebestanden som helhet slett ikke gjør. De hekker i fjellvegger samt på selve anlegget. Bildet er tatt på vei ut til Sørøya for et par uker siden.

Naturfoto med sofaen som observasjonspost

For et par dager siden var det en flokk gjess som landet i det lille vannet mellom oss og flyplassen. Etter det har jeg registrert at både ei havelle og ei fiskeand av ett eller annet slag har funnet seg til rette der. I dag opprant morgenen med nydelig, varm høstlys og blikkstille vann. Da var det bare å ta med seg telelinsa og rusle nedover igjen.


Jeg fikk et par bilder jeg selv finner brukbare, av det jeg tror er en siland - hunnkjønn. I fugleboka mi står det at silanda er mindre og slankere bygd enn laksanda, og i motsetning til den har uskarp grense mellom brunt hode og grå kropp. Siden jeg ikke har en laksand i lomma å sammnligne med, er det vanskelig å være helt sikker, men jeg tar sjansen. Korreksjoner eller bekreftelser på dette punktet mottas med takk ;-)


Dette er forresten en fin måte for å fylle arkivet med nye arter. Man sitter i sofaen med kikkert og speider ned på vannet. Når noe interessant melder sin ankomst, og lyset er riktig, er det tid for å ta med kameraet på tur. Ellers er det jo moro å bruke 500 mm tele med 1,4xconverter på et 1,5 crop-camera som D300. Det blir en ganske så liten billedvinkel, noe som er greit når man fotograferer fulger. De har som kjent egenskapen at de krymper når de plasseres foran et kamera.

Høst i Hammerfest

For et par dager siden var jeg en tur ute med Thule og Kangia. Vi jogget oss en tur på Storfjellet, noe som er en vanlig luftetur for de to grønlandshundene våre. På vei hjem igjen, et par hundre meter fra huset, kom en gåseflokk over oss og landet på et friområde. Dermed var det bare å plassere hundene i hundegården, sette telelinsa på kameraet og rusle seg en ny tur. Den vanligvis så sky grågåsa var plutselig ganske medgjørlig, og slapp meg inn på greit hold. Hadde de ikke sittet midt i bebyggelsen kan det nok være jeg hadde valgt rifle i stedet for kamera...

Nikon D300s 500/4 AFS med TC14

I går brukte vi en del av dagen til å sette inn nye hundehus i hundegården, og bygge en platting mellom hundehusene. Da fikk jeg nødvendig tid til å se meg om i hagen, og fant ut at rogna vår begynnte å få fine høstfarger. Dermed var det bare å hente kameraet igjen. Jeg må innrømme at jeg savner min avdøde Nikon D3. På D300s - som jeg bruker nå - blir støyen fort sjenerende når man passerer 800 ISO. Litt mer om erfaringene mine med dette kameraet kommer nok etter hvert.

Nikon D300s Nikkor 70-300 AFS VR

Rogna vår har forresten bare én enkelt klase med bær. Det betyr vel enten svært mye eller svært lite snø - avhengig av hvem du spør. Vel, uansett er vindforholdene slik at all snø som faller i Hvalrossveien til slutt ender på gårdsplassen vår. I alle fall føles det slik til tider...

Nikon D300s Nikkor 70-300 AFS VR

Sørøya - hareøya

Da er jaktstarten unnagjort. Sammen med en kompisgjeng har de første dagene blitt tilbragt på Sørøya. Rype er det ikke mye av der i år, men hare var det en del av. Ellers var det en stor opplevelse da havtåka kom sigende, og man etter hvert bare så de høyeste toppene på Sørøya, Seiland og Kvaløya som stakk opp gjennom tåkehavet.

Lavvoliv i høstnatta...

I fokuset på jaktas mange sider er det fort gjort å glemme det, men jakt dreier seg til syvende og sist om å ta liv...

En Nikon D3 takker for seg

En flott tursommer er over. Jeg har oppdaget et par nye områder i Finnmark. Blant annet har tre uker blitt tilbragt på Sørøya, noe som var en stor opplevelse. Den utilgjengelige Sværholthalvøya viste seg også å være litt av en perle. En tur på Seilandsjøkulen - Norges nordligste bre - har det også blitt.

Utover høsten er planen først å ta turen tilbake til Sørøya i jaktstarten. Så blir det etter hvert noen dager på Rolvsøy på jakt etter harepus, og sansynligvis en litt lengre tur i Øvre Anarjohka Nasjonalpark i løpet av oktober.
Men tilbake til tittelen på innlegget. Jeg har nemlig byttet ut min Nikon D3 med en Nikon D300s. Byttet var dessverre ikke helt frivillig, selv om jeg en stund har lekt med tanken på å skaffe meg en mindre kamerahus med tanke på turene som innebærer mye forflytning. Årsaken er derimot at jeg for første gang har klart å ta knekken på et Nikon-kamera. Under et videregående brekurs på Bødalsbreen gjorde jeg et hederlig forsøk på å fotografere bretur i drittvær. Det syntes ikke D3en noe som helst om. Autofokusen var borte, og frameraten var ned på omtrent én i sekundet. Kameraet ble sendt til Interfoto, som kunne melde om et vannskadet kort. Å reparere ville koste omkring ti laken, og siden det helt tydelig var kommet vann inn i kameraet var faren stor for at flere komponenter var i ferd med å ta kvelden. Reparasjon var dermed ikke et godt alternativ - spesielt ikke når en ny D700 bare koster noen få tusenlapper mer...

Ruskevær på Bødalsbreen (Olympus mju Tough)

Løsningen har altså blitt en Nikon D300s, med en 16-85mm zoom. Det har på mange vis vært et hyggelig bekjentskap. Jeg har tatt mange flere bilder under forflytning i løpet av de tre ukene på Sørøya enn jeg ellers ville gjort. Det er bra. Samtidig har jeg merket at lavere ISO, kombinert med et objektiv som ligger to blendertrinn bak normalzoomen jeg har brukt på D3, gjør noe med mulighetene i kveldinga. Jeg skal nok skaffe meg et nytt fullformathus etter hvert, men jeg tror jeg skal sitte på gjerdet ei stund. Her i nord har det egentlig ingen bråhast før vi nærmer oss slutten av februar. Det er først da at aktiviteten - i alle fall for min del - begynner å ta seg opp.

På vei opp brefallet på Bødalsbreen. (Nikon D3 Nikkor 24-70)

Ti år som skribent....

Fant plutselig ut at det er ti år siden jeg hadde min første tursak på trykk. Det var i Jakt & Fiske 7-2000 at debuten fant sted. Jeg sendte inn en alt for lang tekst, og en blanding av dias og papirbilder. Heldigvis var ett av bildene godt nok til en dobbeltside, og dermed endte jeg med nesten fire sider på trykk - naturlig nok kry som en hane.
Saken, slik den ble sendt fra meg, ligger fortsatt på www.friluftsliv.no så det går an å ta seg en titt. Jeg humrer litt selv når jeg leser den, og ser at jeg i alle fall var påståelig nok. Jeg lever vel også i troen på at jeg har hatt en viss utvikling med både penn og kamera i løpet av det siste tiåret. Men turen var knallfin, og det mest morsomme var at idéen ble til over et bilkart over Nord-Sverige i skala 1:400 000.
Senere har det blitt mange og lange kanoturer, men jeg har en klar tanke om at turen ned Pite Å en gang skal gjentas.

Fra Horton River, Canada 2007.