Ukjente Ingstad-tekster i bladet Friluftsliv

Da Helge Ingstad døde i 2001, i en alder av 101 år, etterlot han seg et personlig arkiv som i dag opptar 40 hyllemeter. Friluftsliv er blant de ytterst få som har fått tilgang til arkivet, og vil de neste årene presentere litterære godbiter herifra i form av artikler, uutgitte bokkapitler og noveller.

Denne serien starter vi i høstnummeret av Friluftsliv, som kommer til abonnentene i slutten av august. Det første vi publiserer er en novelle som utspiller seg i traktene rundt Store Slavesjø i Canada - området hvor Ingstad selv levde som pelsjeger. Videre skal vi være med til Svalbard, Grønland og Mexico, og se Ingstads egne bilder fra ungdomstidens fjellturer. I tillegg kommer flere historier fra traktene rundt Store Slavesjø i Canada. En av Ingstads bøker har dessuten et kapittel som aldri ble publisert. Nesten 60 år etter det ble skrevet vil det se dagens lys i Friluftsliv.

Abonnerer du ikke allerede på Friluftsliv er det altså på tide å gjøre noe med saken. Vi fant så mange gullkorn i arkivet at du like godt kan bestille to års abonnement med en gang.

Ti år siden Thelon

For nøyaktig ti år siden - 1. juli 2001 - landet jeg for første gang i Yellowknife i Canada. Et villmarkseventyr på Thelon River, sammen med Mons Grøvlen, ventet. Vi brukte en drøy måned på de 1000 kilometerne. Turen var en kjempeopplevelse. Spesielt var øvre del av Thelon - før samløpet med Hanbury River - et eventyrlig område. Her er noen bilder fra turen.

Gammel tømmerhytte ved Wardens Groove.

Grei størrelse på fisken. Vi hadde ingen problemer med å få det vi hadde beregnet til maten.

Nederst på Thelon ligger tre store sjøer. Ofte var det greit å vente til kvelden før man startet padlingen. Da la vinden seg.

Graven til Edgar Christian ved Hornby Point. Han var ikke fullt 18 år da han døde av sult, våren 1927.

Flott solnedganger i villmarka.

Litt insekter kunne det være...

Nei, det er ikke Hellas. Det er Aberdeen Lake på Thelon...

Rett etter at dette bildet ble tatt satt jeg min nåværende pers i myggklasking: 76.

Blir det fisk til middag, tro?

Sjokoladepause på en sandbanke i elva.

Solnedgang over Cosmos Lake. Her styrtet en russisk satellitt under den kalde krigen.

Finnmark - langt fra flatt...

Det er ikke uvanlig at tankene går til store, flate vidder når Finnmark kommmer opp som tema. Sannheten er imidlertid at fylket også har flotte fjell å by på.

Forrige helg gikk turen til øya Seiland, en skikkelig perle som ligger mellom Hammerfest og Sørøya. Planen var å nå øyas høyeste punkt via en brearm fra Nordmannsjøkelen, en plan som har modnet siden vi så denne brearmen på fjorårets tur til Seilandsjøkulen - den andre breen på øya. Kort fortalt var det en kanontur, og her er i første omgang et par bilder.

Første teltleir før vi starter oppstigningen. Skydekket lettet om morgenen, og resten av turen hadde vi sol.

På vei opp brearmen. Tidvis ganske bratt, men sprekkene hadde fine snøbruer.

Utsikt over Seiland nasjonalpark. Noen finere?

Maidag på Gjesværstappan

På Stauren, den ytterste delen av fuglefjellet Gjesværstappan har en koloni havsuler slått seg til. I forrige uke ble det meldt om en forestående godværsdag, noe som er en forutsetning for i det hele tatt å komme seg i land her. En rask telefon til Barents Cabin, Cruise og Dining i Gjesvær brakte transporten i orden, og grytidlig om morgenen kjørte jeg fra Hammerfest. I alt ble jeg over 12 timer hos havsulene og det var en flott dag.

Nydelige linjer i ansiktet på denne fuglen. Nikkor sin 70-300 VR var forresten fin å bruke i det bratte og glatte terrenget. Joggesko med pigger funket fint som fottøy.

Tidvis trangt om saligheten i kolonien...

Denne havsula slet med en bit av noe som sansynligvis er et fiskegarn som hang fast rundt halsen.

Jeg prøvde meg på noen panorerte fluktbiler også. Dette satt ganske greit på 1/200 sek. Her kom virkelig svinghodet RWC-3 fra Redged til nytte. Det hadde blitt en tung dag med 500/4 på frihånd i 12 timer...

Jammen fikk jeg med meg en parring også.

Rett før jeg skulle dra dumpet en skadd sule ned fra fjellet. Den var tydelig ikke i stand til å fly og svømte til sjøss, inn i solnedgangen...

En kaffekopp hører med. Havsulekolonien i bakgrunnen.

Laksefiske - villedende fangststatistikker?

Om jeg husker rett var det Churchill som uttalte at "man kun kan ha tillit til statistikk man selv har forfalsket." I disse dager finstuderer laksefisker fangststatistikkene for fjoråret. Hvilke elver var de beste, og hvordan er utsiktene for kommende sesong? Men er egentlig fangststatistikken en fullgod kilde for å vurdere oppgangen i de enkelte elvene? Oppfisket kvantum gir så klart et bilde på hvor mye fisk elva har hatt denne sesongen, men sannsynligvis vil fangststatistikken overdrive både i positiv og negativ retning. Hvorfor det? La meg prøve å argumentere.

Lakselykke i Laggo.

La oss holde oss i Finnmark og bruke Repparfjordelva og Tanavassdraget som eksempler. Førstnevnte har hatt en serie svært gode sesonger, mens alle vet at Tana med sideelver er i krise og bare gir en brøkdel av fangsten den gjorde for en del år tilbake. Det er ingen dristig antagelse at dette fører til at flere fiskere velger Repparfjordelva mens stadig flere dropper turen til Tana. Det vil i sin tur føre til enda mer fangst i Repparfjord, og enda mindre fangst i Tana og når folk skal velge elv i 2012 dreier spiralen enda en runde...

Fluefisker ved Tana bru.

Noen vil kanskje innvende at dette forutsetter at det er ledige kort i de gode elvene, og noen har så klart et poeng. Denne effekten vil være størst i vassdrag med fritt kortsalg og god plass – som de to nevnte. I en elv med eksklusivt fiske som i stor grad er solgt lenge før sesongstart – for eksempel Altaelva – vil ikke en dårlig sesong i samme grad føre til mindre intensivt fiske. Men til en viss grad vil både dårlige og gode sesonger være selvforsterkende også her. Dette fordi folk sannsynligvis fisker mer intensivt i gode år enn i dårlige.

Fra Barila i Altaelva, sommeren 2000.

En annen sak er så klart at værforhold, og da spesielt vannstand, har mye å si for når oppgangen finner sted. For snaut ti år siden var sommeren knusktørr i Trøndelag, før høljregnet kom i starten av september. Det året var nok fangststatistikken ingen god pekepinn på oppgangen...

Se flere laksefiskebilder i arkivet mitt

Forsidebilde i Alt om Fiske

Da var årets forelengede påsketur over, og en hyggelig beskjed ventet blant e-postene som hadde hopet seg opp: Jeg hadde faktisk fått forsidebildet i Alt om Fiske 4/2011. Motivet er fra Sandfjordelva på Nordkynn, og det er fiskekompis Thomas som er i ferd med å lande en smålaks. Fisken tok en liten tørrflue - Royal Wulf om jeg ikke husker feil, og den ble tatt allerede første kvelden. Slike minner får det til å krible i kastearmen. At en G Loomis NRX 10' # 7 lå og ventet på postkontoret hjelper heller ikke. Heldigvis er snart laksesesongen i gang igjen, og også i år er det de avsidesliggende småelvene som skal utforskes...

Sommeren 2009 tilbragte jeg tre uker på Nordkynn, og du kan se bilder derifra ved å følge linken under:
Bilder fra Nordkynn

Midtvinter i Stabbursdalen

Siste uka i februar var det tid for tur igjen. Sammen med Andreas Tangen var Stabbursdalen målet. Uka startet med gnistrende vintervær og akkurat passe kulde. Etter hvert økte vinden på og på vei ut igjen fra Stabbursdalsvatna ble dagsetappa mye lenger enn planlagt. I det rådende været hadde vi ingen ønsker om å gi oss før vi var nede i bjørkeskogen igjen. Vi gikk til ei åpen gamme som ligger pent til nede ved elva og brukte et par dager der på jakt, vedhogst og kaffekoking.

Dette var den første skikkelige turen med Thule og Kangia som trekkhunder. Det gikk stort sett veldig bra.

Frisk morgen på vidda.


Ruskevær på vidda.


Voldsomt nordlys over Nordre Stabbursdalsvatnet.


Varmt telt en kald kveld.