I den nye boka "Knipsetips - ta bedre turbilder" skriver medforfatter Kristin og jeg litt om hvordan du får bildene dine på trykk. Vi har også sett litt på hva du må tenke på om du ønsker å få bildet ditt på forsiden av et magasin. Forsidebilder er nemlig noe i nærheten av en disiplin for seg selv.
Hva er det som gjør at dette bildet ble valgt? Det vet jeg naturlig nok ikke, siden jeg ikke var med på prosessen. Men etter åtte år i bladet Friluftsliv har jeg vært med på noen diskusjoner om forsidebilder. Det er helt åpenbart at bildet ikke er valgt fordi det er ekstravagant. Det er et ganske traust fangstbilde. Jeg tror imidlertid følgende faktorer har vært viktige:
- Bildet har god plass til logo i toppen, på en rolig bakgrunn. Om jeg har god tid tar jeg gjerne et motiv i tre varianter. Breddeformat, høydeformat og ett til i høydeformat hvor jeg har mer luft rundt motivet. Den siste varianten er da beregnet på forsidebilder.
- Den røde jakka er ikke helt i tråd med rådene jeg har fått fra andre fiskere, men den funker som blikkfang. Legg også merke til at fargen på jakka blir tatt igjen i logoen.
- Bildet har plass i venstre kant og i bunnen til titler. Det er derfor jeg plasserer meg selv ute i høyre kant. God plass på bildene og rolige områder til å legge tekst på er forresten også en stor fordel i andre redaksjonelle sammenhenger, eksempelvis som startbilde i en artikkel.
- En ekstra grunn til å legge inn god plass er at ulike magasiner har ulike format og kan være nødt til å beskjære bildet. Det er forresten slett ikke uvanlig at forsidebilder er beskjærte breddeformatbilder.
- For potensielle forsidebilder trenger du forresten ikke være så opptatt av balansen i bildet. Den endres uansett kraftig når alle layoutelementene legges til.
- Bildet sitter rimelig greit teknisk. Fisk og person er i fokus og eksponeringen er grei. Det siste er ofte et problem med blanke lakser på solskinnsdager. Det er fryktelig vanskelig å beholde detaljene i de lyse sidene.
- Begge fiskene er rene og pene (noe som gir en fin kontrast til fiskeren). Mange blad vil ikke ha fangstbilder hvor det renner blod og hvor fisken er full av gras og rusk. Det er heller ikke populært med bilder av fisk som er avlivet ved å knekke nakken. Jeg går ut fra at andre bransjer har tilsvarende "dogmer" for bildene som det kan være greit å merke seg ...
Det er som alltid ting man kunne tenkt seg var litt andreledes: Med blits kunne jeg unngått skyggene i ansiktet. I tillegg skulle jeg gjerne ha vippet begge fiskene litt opp, så bredsida i større grad enn buken vendte mot kameraet.
Da gjenstår kun det siste spørsmålet: Hvor mye veide de to laksene?
