Laksefiske - villedende fangststatistikker?

Om jeg husker rett var det Churchill som uttalte at "man kun kan ha tillit til statistikk man selv har forfalsket." I disse dager finstuderer laksefisker fangststatistikkene for fjoråret. Hvilke elver var de beste, og hvordan er utsiktene for kommende sesong? Men er egentlig fangststatistikken en fullgod kilde for å vurdere oppgangen i de enkelte elvene? Oppfisket kvantum gir så klart et bilde på hvor mye fisk elva har hatt denne sesongen, men sannsynligvis vil fangststatistikken overdrive både i positiv og negativ retning. Hvorfor det? La meg prøve å argumentere.

Lakselykke i Laggo.

La oss holde oss i Finnmark og bruke Repparfjordelva og Tanavassdraget som eksempler. Førstnevnte har hatt en serie svært gode sesonger, mens alle vet at Tana med sideelver er i krise og bare gir en brøkdel av fangsten den gjorde for en del år tilbake. Det er ingen dristig antagelse at dette fører til at flere fiskere velger Repparfjordelva mens stadig flere dropper turen til Tana. Det vil i sin tur føre til enda mer fangst i Repparfjord, og enda mindre fangst i Tana og når folk skal velge elv i 2012 dreier spiralen enda en runde...

Fluefisker ved Tana bru.

Noen vil kanskje innvende at dette forutsetter at det er ledige kort i de gode elvene, og noen har så klart et poeng. Denne effekten vil være størst i vassdrag med fritt kortsalg og god plass – som de to nevnte. I en elv med eksklusivt fiske som i stor grad er solgt lenge før sesongstart – for eksempel Altaelva – vil ikke en dårlig sesong i samme grad føre til mindre intensivt fiske. Men til en viss grad vil både dårlige og gode sesonger være selvforsterkende også her. Dette fordi folk sannsynligvis fisker mer intensivt i gode år enn i dårlige.

Fra Barila i Altaelva, sommeren 2000.

En annen sak er så klart at værforhold, og da spesielt vannstand, har mye å si for når oppgangen finner sted. For snaut ti år siden var sommeren knusktørr i Trøndelag, før høljregnet kom i starten av september. Det året var nok fangststatistikken ingen god pekepinn på oppgangen...

Se flere laksefiskebilder i arkivet mitt

Godt nytt turår!

Tenkte bare jeg skulle poste et par-tre bilder fra årets nyttårstur. Siden Hilde og jeg møttes har vi faktisk tilbragt alle nyttårsaftener på tur - med ett unntak. Det er en statistikk vi er ganske fornøyde med.

Fyrverkeribusjettet var ganske begrenset.

Tidligere har vi blant annet feiret dagen (i større og mindre grad) i base camp på Aconcagua og på en av de koseligste villmarksbuene på New Zealand. Denne gangen var det nærområdene våre som fikk besøk. Vi satte kursen mot Karasjok, og fortsatte med bil så langt vi turte oppover langs Anarjokka. Så spente vi hundene for pulkene og fortsatte langs veien så langt vi gadd. Et par hundre meter gjennom snøen langs veien var alt som skulle til for å finne kveldens leirplass. Presenningen ble slått opp og ved ble sanket. Så vanket det både pinnekjøtt og annet godt.

Moro å leke seg med Nikkor 50/1,2 i lyset fra bålet.

Det ble et par korte forflytningsdager til. Thule og Kangia dro pulk for første gang, så vi tok det rolig. De forstår helt klart hva dette går ut på, så det lover bra. Skogen er stille på denne tiden av året, men vi så ikke mindre enn fire elg. Det var spennende for både to- og firbeinte.

Leirplass i mørketid.