Det er noe universelt og fundamentalt over lengselen mot de tjukke, luftige pannekakene med tilsvarende kaloririkt tilbehør. Et lite dykk i litteraturen kan bekrefte at mange har visst å sette pris på denne retten. Allerede i Helge Ingstads klassiker «Pelsjegerliv» blir verdien av skikkelige pannekaker – hotcakes – ettertrykkelig understreket:
«I hyttedøren pleide kokken Joe å ha sin plass, med skrevende ben og hendene under kjøkkenforkleet. Han liket å se folk i arbeide, og gi sakkyndige råd om hvorledes ting skulle gjøres. Kokker der i nord er like i det stykket, som i de fleste andre. Som regel heter de Joe, hvis de ikke heter Jim. De er akkurat like runde, akkurat de samme grinebitere i kjøkkenet, og joviale pratmakere utenfor. Men ved the hotcakes er det forskjellen begynner, og efter dem er det en kokk vurderes. Joe hadde en høy stjerne hos oss, uvesentlige trekk ved hans karakter bar vi gladelig over med, for det ene vesentlige, å lage hotcakes av høy klasse var hans spesialitet.»
Polarhistorie
Pannekakenes betydning for norsk polarhistorie stopper imidlertid ikke her. Når det snakkes om pannekaker er det umulig å komme utenom selve polarkokken; Adolf Lindstrøm. Han ville ikke hatt problemer med å nå opp på Ingstads vurderingsskala. Lindstrøms hotcakes, eller hotkjekker som mannskapet kalte de, var i en klasse for seg. Adolf Lindstrøm seilte som kokk med både Sverdrup, Nansen og Amundsen og enorme mengder tjukke pannekaker var et fast innslag i frokosten, enten det var på Gjøa i Nordvestpassasjen, med Fram i det nordlige Canada eller på Framheim i Antarktis. Med unntak av Nansens bravader ansér vi det dermed rimelig å hevde at hele det norske polareventyret i overveiende grad var grunnlagt på pannekaker – selv om vi har forståelse for at noen kan mene at det er å overdrive betydningen en smule.
Lindstrøm var også svært viktig for det sosiale på ekspedisjonene han var med på. Han fylte rollene som psykolog, fortrolig samtalepartner og selvironisk muntrasjonsråd. Det er derfor tvilsomt om det kun var pannekakene Amundsen tenkte på da han gav Lindstrøm følgende skussmål: «Han har ydet de norske polarexpeditioner større & verdifullere tjenester enn noen annen mann.»
Hjelp til selvhjelp
I våre dager er det få som har med seg kokk på tur. Skal det bli pannekaker må man derfor ta saken, eller rettere sagt panna, i egen hånd. Pannekakerøre er i utgangspunktet en svært enkel
sak. Melk, egg og mel er hovedingrediensene. Det går til og med an å bytte egg med soyamel, men da henger pannekakene dårligere sammen. Denne grunnoppskriften gir tynne pannekaker – ikke de tjukke og luftige som Lindstrøm lagde i store mengder og Ingstad lovpriste. Dersom du, som undertegnede, anser de tynne pannekakene for i beste fall å være en dårlig erstatning, er det likevel håp. Tilsetter du bakepulver og lager røra litt mer tykflytende, blir resultatet tjukke pannekaker. Disse må stekes på svakere varme enn de tynne.
Skal du på dagstur er det greieste å lage ferdig røra hjemme, og ta den med på tett flaske. På lengre turer kan melk og egg erstattes med tørrmelk og eggepulver. Det enkleste er så klart å kjøpe ferdig pannekakemiks som kun skal tilsettes vann. Røra vispes i en kjele eller ristes i drikkeflaska. Pass for all del på at du ikke tilsetter for mye vann. Er røra for tjukk, kan du alltids ha i mer vann. Blir den derimot for tynn blir det umulig å få pannekakene til å henge sammen. Det kan naturlig nok være en viss nedtur når man har gledet seg hele dagen...
Pannekakemiksen man får kjøpt i Norge gir stort sett tynne pannekaker. Vil du heller ha de tjukke satser du på posen som skal gi sveler, eller tar med en forsyning fra andre siden av «dammen».
Tilbehør
Det er mange muligheter når det gjelder valg av tilbehør til pannekakene. Egentlig er din egen fantasi eneste begrensning. Lønnesirup er en innertier, gjerne med smør under. Godt med smør samt en raus dose golden sirup helt over en stabel på 4-5 pannekaker, var Lindstrøms resept. Sukker går også an, og noen strimler salt bacon blir en fin kontrast. Syltetøy er også et sikkert stikk. Det beste er å lage syltetøyet på tur. Det gjøres på enkleste mulige vis, ved å koke bær og sukker. Hva tror du om pannekaker med varmt moltesyltetøy og en stor kjele bålkaffe? Livet kan knapt bli bedre, spør du meg.
Oppskrifter
Det er mange ruter til gode pannekaker, og stort rom for å prøve seg fram med ut. Hos opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (www.egg.no) har vi funnet et par oppskrifter som kan tjene som et utgangspunkt.
Tjukke pannekaker
6 egg
3 ¾ desiliter hvetemel
2 ¼ teskje bakepulver
3 desiliter melk
litt salt
Oppskriften angir at eggene først skal skilles. Mel, bakepulver og melk tilsettes eggeplommene og piskes til en glatt røre. Så stivpiskes eggehvitene og foldes inn i eggeblandingen. Mener du det er i overkant avansert å sitte foran bålet og skille egg, går det sikkert bra å vispe de inn hele, selv om du kanskje mister litt luftighet på veien.
Tynne pannekaker
4 egg
3 desiliter hvetemel
½ teskje salt
5 desiliter melk
sukker etter smak
Bland mel og salt. Tilsett ca. halvparten av melken Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn eggene. La røren svelle i ca. 15 minutter. Stek tynne pannekaker på forholdsvis sterk varme. Snu dem når de har stivnet på oversiden og fått fin og gyllen farge på undersiden.
Hotcakes ala Lindstrøm
Adolf Lindstrøm skrev nesten aldri ned oppskrifter, og hans legendariske hotcakes er dessverre ikke noe unntak. Otto Sverdrup forsøkte å få oppskriften ut av ham. Forsøket var misslykket og Lindstrøm tok til slutt oppskriften med seg i graven. Sverdrup skrev imidlertid ned en skisse til oppskriften, basert på Lindstrøm i aksjon. Denne ble bearbeidet og gitt ut i biografien om Lindstrøm: «Et liv i isen», av Jan Ove Ekeberg (Kagge forlag 2000).
1 kilo fint hvetemel
2 liter melk
100 gram smør
gjær
8 egg eller tilsvarende mengde eggepulver
Melken skoldes og kjøles ned. Resten tilsettes og blandes godt, sammen med litt salt og rikelig med sukker. Røren sveller godt innhyllet i tørkle på et varmt sted i 12 timer. Pannekakene stekes i varm panne med mye smør og vendes raskt én gang
Denne artiklen har tidligere stått på trykk i Friluftsliv
