Nordvestpassasjen 2003

Det begynner å bli en del år siden den omkring 2500 kilometer lange skituren gjennom Nordvestpassasjen som Bengt Rotmo og undertegnede gjennomførte i perioden mars til juni 2003.

Jeg jobber for tiden med et søkbart bildearkiv på nett, og har nylig lagt inn en god del bilder fra denne turen i arkivet. Det er rart å gå gjennom bildene nå. Man ser tydelig at noen år har gått, for herrene Rotmo og Valle - i alle fall på bildene tatt tidlig på turen. Under siste etappe - kryssingen av Baffin Island - ser vi vel strengt tatt ut som vi er nærmere pensjonsalder begge to. Tror neppe jeg kommer til å være med på noe så drøyt som de siste dagene av denne turen igjen. Så vidt jeg husker gikk vi 230 kilometer på fire dager. Dette skjedde på skikkelig gjennomslagsføre og med alt for store pulker. Bengt gikk faktisk et par hundre meter på ski i søvne. Med godt over 100 kilometer igjen til mål forsvant snøen...
Alt i alt var det en fantastisk opplevelse. Ikke minst drømmer jeg meg ofte tilbake til de små samfunnene vi besøkte langs ruta.

Ta gjerne en titt i arkivet på bildene fra Nordvestpassasjen
Boka fra Nordvestpassasjen er fortsatt tilgjengelig.

Kald dag i mars 2003 mellom Kugluktuk og Cambridge Bay.

Nok en kald dag... Litt lenger øst nå.

Med ski og pulk over Baffin Island, men hvor ble det av snøen?

Vårløsning på Baffin Island

Ingen av foreldrene mine mente de ville kjent meg igjen om vi hadde møttes på gata rett etter turen...

Backup - farvell til RAID...

Backup er noe en hver bør ta seriøst i disse dager - ikke minst fotografer og skribenter. Tanken på å miste bilder og tekst er noe som kan få hvem som helst til å bli søvnløs. Jeg har prøvd litt av hvert her, og i disse dager er ringen sluttet. Her er noen erfaringer i så måte:

Tre steder:
Mitt hovedprinsipp er at jeg skal ha ting lagret på tre ulike steder, hvorav ett befinner seg fysisk adskilt fra de andre - altså utenfor huset. Jeg startet med å lagre på vanlige eksterne disker, men fant etter hvert ut at jeg skulle ta et steg opp. Løsningen var å kjøpe et RAID 5 kabinett (Synology Cube station CS 407e). Her setter man inn fire disker, og alle data ligger på minst to disker. Dermed mister man ingenting om en disk gir seg. Med fire 500 GB disker blir total lagringskapasitet på 1,5 TB. For meg, som ligger på ca. 15000 bilder i året, holder det ei stund. Løsningen var dessverre langt fra problemfri. For det første var den treg, for det andre mistet min PC stadig kontakten med den og for det tredje gikk diskene oftere enn jeg likte. Dette var til å leve med. Verre var det at den ved to anledninger gikk ned for telling - big time! Selv om kun én disk var gått fikk jeg beskjed om at "Volum is degraded" I klartekst betydde dette at alt som lå der var borte. For meg, som kun brukte stasjonen som backup, var dette til å leve med. Om den hadde vært eneste lagringssted hadde det vært full krise.

F-secure online backup:
Firmaet F-secure, som også har virusprogrammer etc. tilbød i fjor ubegrenset lagring på nett, for noen hundrelapper i året. Det lød forlokkende, og var for billig til å være uprøvd. Overføringen av filer var riktignok svært treg, men jeg lot datamaskina stå på 24/7, og sakte men sikkert ble filene mine overført til nettlagring mens jeg jobbet. Problemet var bare det, at etter at omkring 100 GB var overført, så skjedde det ikke mer. Ganske ubrukelig for min del med andre ord.

Tilbake til start:
Nå er jeg tilbake der jeg startet. Med en ekstern disk, som jevnlig backer opp diskene i PCen med programmet GoodSync. En tredje ekstern disk befinner seg et annet sted, og i tillegg har jeg jpg-kopi av et stadig økende antall bilder i nettarkivet mitt. Det blir nok løsningen ei stund til, men jeg har sett meg ut mitt drømmeoppsett når det gjelder datamaskin - så det blir nok en endring etter hvert...

Slike minner bør være godt sikret. Fra Horton River i Canada.

Tøffe(?) turer med trøkk

Da var det jammen tid for ny bokutgivelse. Denne gangen som medforfatter i "Tøffe turer med trøkk" på Larsforlaget. Selv om man har sett både pdf- og papirkorrektur er det alltid spennende å få det ferdige resultatet i hånda.
Blant flere spennende turprosjekter er mitt bidrag fra en enslig tur på Eileen og Snowdrift River høsten 2005, som fikk en noe annen slutt enn planlagt. Denne turen innebar også et besøk på Elgsjøen, hvor Hjalmar Dale og Helge Ingstad overvintret sesongen 1927-1928. Det meste av denne teksten ble skrevet rett i etterkant av turen, og jeg er egentlig ganske fornøyd med den fortsatt.
Hvor tøff turen min var kan sikkert diskuteres. Det er i alle fall i stor grad en historie om hvor liten og ubetydelig man føler seg når man er mutters alene i en stor villmark. Den følelsen blir ikke mindre framtredende når man er mørkredd...
Mer om boka finner du hos Larsforlaget. Vil du derimot ha et eksemplar, signert av undertegnede, er det bare å ta kontakt... Prisen er 399,- portofritt tilsendt. Du kan også få med boka Friluftsquiz for kun 100,- ekstra...

Melkøya - et fuglefjell

Mye kan sies om Statoil sitt anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Jeg skal nøye meg med å nevne to ting. For det første er anlegget hovedgrunnen til at jeg bor i Hammerfest, siden det gjorde det mulig for min langt bedre halvdel å få jobb i Finnmark.

For det andre har anlegget hatt en hyggelig sideeffekt, om man ser det fra et ornitologisk synspunkt: Store mengder krykkje har nemlig slått seg ned der, og meg bekjent øker kolonien i størrelse. Noe krykkjebestanden som helhet slett ikke gjør. De hekker i fjellvegger samt på selve anlegget. Bildet er tatt på vei ut til Sørøya for et par uker siden.

Naturfoto med sofaen som observasjonspost

For et par dager siden var det en flokk gjess som landet i det lille vannet mellom oss og flyplassen. Etter det har jeg registrert at både ei havelle og ei fiskeand av ett eller annet slag har funnet seg til rette der. I dag opprant morgenen med nydelig, varm høstlys og blikkstille vann. Da var det bare å ta med seg telelinsa og rusle nedover igjen.


Jeg fikk et par bilder jeg selv finner brukbare, av det jeg tror er en siland - hunnkjønn. I fugleboka mi står det at silanda er mindre og slankere bygd enn laksanda, og i motsetning til den har uskarp grense mellom brunt hode og grå kropp. Siden jeg ikke har en laksand i lomma å sammnligne med, er det vanskelig å være helt sikker, men jeg tar sjansen. Korreksjoner eller bekreftelser på dette punktet mottas med takk ;-)


Dette er forresten en fin måte for å fylle arkivet med nye arter. Man sitter i sofaen med kikkert og speider ned på vannet. Når noe interessant melder sin ankomst, og lyset er riktig, er det tid for å ta med kameraet på tur. Ellers er det jo moro å bruke 500 mm tele med 1,4xconverter på et 1,5 crop-camera som D300. Det blir en ganske så liten billedvinkel, noe som er greit når man fotograferer fulger. De har som kjent egenskapen at de krymper når de plasseres foran et kamera.

Høst i Hammerfest

For et par dager siden var jeg en tur ute med Thule og Kangia. Vi jogget oss en tur på Storfjellet, noe som er en vanlig luftetur for de to grønlandshundene våre. På vei hjem igjen, et par hundre meter fra huset, kom en gåseflokk over oss og landet på et friområde. Dermed var det bare å plassere hundene i hundegården, sette telelinsa på kameraet og rusle seg en ny tur. Den vanligvis så sky grågåsa var plutselig ganske medgjørlig, og slapp meg inn på greit hold. Hadde de ikke sittet midt i bebyggelsen kan det nok være jeg hadde valgt rifle i stedet for kamera...

Nikon D300s 500/4 AFS med TC14

I går brukte vi en del av dagen til å sette inn nye hundehus i hundegården, og bygge en platting mellom hundehusene. Da fikk jeg nødvendig tid til å se meg om i hagen, og fant ut at rogna vår begynnte å få fine høstfarger. Dermed var det bare å hente kameraet igjen. Jeg må innrømme at jeg savner min avdøde Nikon D3. På D300s - som jeg bruker nå - blir støyen fort sjenerende når man passerer 800 ISO. Litt mer om erfaringene mine med dette kameraet kommer nok etter hvert.

Nikon D300s Nikkor 70-300 AFS VR

Rogna vår har forresten bare én enkelt klase med bær. Det betyr vel enten svært mye eller svært lite snø - avhengig av hvem du spør. Vel, uansett er vindforholdene slik at all snø som faller i Hvalrossveien til slutt ender på gårdsplassen vår. I alle fall føles det slik til tider...

Nikon D300s Nikkor 70-300 AFS VR

Sørøya - hareøya

Da er jaktstarten unnagjort. Sammen med en kompisgjeng har de første dagene blitt tilbragt på Sørøya. Rype er det ikke mye av der i år, men hare var det en del av. Ellers var det en stor opplevelse da havtåka kom sigende, og man etter hvert bare så de høyeste toppene på Sørøya, Seiland og Kvaløya som stakk opp gjennom tåkehavet.

Lavvoliv i høstnatta...

I fokuset på jaktas mange sider er det fort gjort å glemme det, men jakt dreier seg til syvende og sist om å ta liv...