Lakselykke i Laggo.
La oss holde oss i Finnmark og bruke Repparfjordelva og Tanavassdraget som eksempler. Førstnevnte har hatt en serie svært gode sesonger, mens alle vet at Tana med sideelver er i krise og bare gir en brøkdel av fangsten den gjorde for en del år tilbake. Det er ingen dristig antagelse at dette fører til at flere fiskere velger Repparfjordelva mens stadig flere dropper turen til Tana. Det vil i sin tur føre til enda mer fangst i Repparfjord, og enda mindre fangst i Tana og når folk skal velge elv i 2012 dreier spiralen enda en runde...
Fluefisker ved Tana bru.
Noen vil kanskje innvende at dette forutsetter at det er ledige kort i de gode elvene, og noen har så klart et poeng. Denne effekten vil være størst i vassdrag med fritt kortsalg og god plass – som de to nevnte. I en elv med eksklusivt fiske som i stor grad er solgt lenge før sesongstart – for eksempel Altaelva – vil ikke en dårlig sesong i samme grad føre til mindre intensivt fiske. Men til en viss grad vil både dårlige og gode sesonger være selvforsterkende også her. Dette fordi folk sannsynligvis fisker mer intensivt i gode år enn i dårlige.
Fra Barila i Altaelva, sommeren 2000.
En annen sak er så klart at værforhold, og da spesielt vannstand, har mye å si for når oppgangen finner sted. For snaut ti år siden var sommeren knusktørr i Trøndelag, før høljregnet kom i starten av september. Det året var nok fangststatistikken ingen god pekepinn på oppgangen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar