20 års ventetid er over...

Folk fra Hammerfest drar gjerne til Sennalandet eller innover Stabbursdalen når de skal på tur. Der er det vidde og kanskje litt bjørkeskog. Men om man ser bort fra de fredede furuene nederst i Stabbursdalen er det ingen barskog.

Et par av turkompisene mine fra Hammerfest har vært mye ute, men i omtrent 20 år (etter deres eget utsagn) har de drømt om ei bålnatt under ei furu. Forrige helg var tida endelig inne. Fornøyde og bålklare la i vei fra Hammerfest med kurs sørover. Vi kom omtrent fire kilometer før det var bom stopp. I uværet som regjerte på kysten var veien over Kvaløya stengt. Vel, det var bare å dra hjem, men vi avtalte å prøve igjen neste morgen.
Som sagt, så gjort og tidlig lørdag var vi på nytt på veg sørover. Denne gangen kom vi oss over øya. Litt utpå etterddagen satte vi fra oss bilen et sted ved Anarjokka. En drøy halvtimes skitur senere hadde vi funnet kveldens leirsted. Presenningen kom fram og bålet ble fyrt opp, og etter noen timers fyring var det på tide å finne posen. Neste dag var det rolig morgen med kaffe og frokost, før vi startet på den nærmest umenneskelig harde returen til bilen. Denne gangen hadde vi motbakke, så det tok nok fort 40 minutter. Jammen rakk vi en kjapp harrytur over grensa til Finland for å kjøpe øl og biff også ;-)
Moralen? Det må vel være at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Og at man kan få mye ut av en enkelt overnatting...