fredag 30. april 2010
Mai betyr isfiske...
Dagene begynner virkelig å bli lange her i nord. Om snaut tre uker skinner sola hele døgnet. Naturen våkner til liv i ekspressfart - det gjelder fisken under isen også. Jeg håper det blir tid til en skikkelig isfisketur etter røya i løpet av mai. Om noen dager er skutersesongen over også. Jeg er knapt noen fanatisk motstander av skuterkjøring, så lenge det foregår i løypene, men samtidig er det godt når det blir stille i fjellet. Bildet er fra en fantastisk maihelg i fjor. Den ble i stor grad tilbragt på en barflekk på Sennalandet.
mandag 26. april 2010
New Zealand's vulkaner
Det er mye snakk om vulkaner nå om dagen. Og VG har nylig presentert en oversikt over historiens største utbrudd. I perioden 2006-2007 gikk vi New Zealand på langs (klikk på bokforsiden i høyre marg for mer informasjon). Da fikk vi også stifte bekjentskap med områder preget av vulkansk aktivitet. Her er litt av det New Zealand har å tilby.
Lake Taupo er den største innsjøen i New Zealand og er resultatet av et enormt vulkanutbrudd for ca. 26.500 år siden. Utbruddet sendte ut over 1000 kubikkilometer masse og førte til at flere hundre kvadratkilometer land kollapset og dannet fordypningen som i dag fylles av sjøen. Man kjenner til 28 utbrudd vulkanen har hatt de siste 27.000 år. Det hittil siste er tidfestet til siste del av andre århundre e.kr. og er det mest voldsomme vulkanutbruddet verden har sett de siste 5000 år. Omkring ni kubikkilometer masse ble sendt opp til 50 kilometer opp i lufta, og et metertykt lag med aske dekket bakken 50 kilometer unna utbruddet. Himmelen ble farget rød så langt unna som i Kina, og romerske nedtegnelser tyder på at effekter av utbruddet også ble sett der. Det er helt umulig å forestille seg hvilke krefter som har vært i sving her, og det er med en viss ettertanke man filosoferer over at det snart har gått 2000 år siden siste utbrudd... I dag er kanskje Lake Taupo mest kjent for sitt gode ørretfiske - spesielt i gyteelva Tongariro River.
Mt. Ruapehu er den mest aktive vulkanen i Tongariro. Den hadde relativt kraftige utbrudd i 1995 og 1996, fulgt av aktivitet i litt mindre skala i de to påfølgende årene. Siden 2001 har den imidlertid roet seg ned igjen. Nå er det kratersjøen på toppen av fjellet som utgjør den største risikoen. I kjølevannet av utbruddene på 90-tallet ble utløpet fra sjøen blokkert. Når sjøen til slutt bryter gjennom denne hindringen vil store mengder vann, aske og annet vulkansk materiale flomme ned fjellsiden i form av en såkalt lahar.Flommen kan ta ulike veier ned fjellet og det er advart mot enkelte bekkedaler, som er de mest sannsynlige rutene for de skitne vannmassene.
Lake Taupo er den største innsjøen i New Zealand og er resultatet av et enormt vulkanutbrudd for ca. 26.500 år siden. Utbruddet sendte ut over 1000 kubikkilometer masse og førte til at flere hundre kvadratkilometer land kollapset og dannet fordypningen som i dag fylles av sjøen. Man kjenner til 28 utbrudd vulkanen har hatt de siste 27.000 år. Det hittil siste er tidfestet til siste del av andre århundre e.kr. og er det mest voldsomme vulkanutbruddet verden har sett de siste 5000 år. Omkring ni kubikkilometer masse ble sendt opp til 50 kilometer opp i lufta, og et metertykt lag med aske dekket bakken 50 kilometer unna utbruddet. Himmelen ble farget rød så langt unna som i Kina, og romerske nedtegnelser tyder på at effekter av utbruddet også ble sett der. Det er helt umulig å forestille seg hvilke krefter som har vært i sving her, og det er med en viss ettertanke man filosoferer over at det snart har gått 2000 år siden siste utbrudd... I dag er kanskje Lake Taupo mest kjent for sitt gode ørretfiske - spesielt i gyteelva Tongariro River.
Mt. Ngauruhoe i Tongariro nasjonalpark ble brukt som stand-in for Dommedags berg under innspillingen av Ringenes Herre.
Mt. Ruapehu er den mest aktive vulkanen i Tongariro. Den hadde relativt kraftige utbrudd i 1995 og 1996, fulgt av aktivitet i litt mindre skala i de to påfølgende årene. Siden 2001 har den imidlertid roet seg ned igjen. Nå er det kratersjøen på toppen av fjellet som utgjør den største risikoen. I kjølevannet av utbruddene på 90-tallet ble utløpet fra sjøen blokkert. Når sjøen til slutt bryter gjennom denne hindringen vil store mengder vann, aske og annet vulkansk materiale flomme ned fjellsiden i form av en såkalt lahar.Flommen kan ta ulike veier ned fjellet og det er advart mot enkelte bekkedaler, som er de mest sannsynlige rutene for de skitne vannmassene.
Kratersjøen på toppen av Mt. Ruapehu.
Dette er et voldsomt og potensielt farlig naturfenomen. På julaften 1953 døde 151 mennesker da en lahar fra Mt. Ruapehu vasket bort en jernbanebru over Whangaehu River, foran et ekspresstog som dermed endte i vannmassene. I dag har man avanserte varslingssystemer, ulike plasser på fjellet. Laharen kom susende rett før vi forlot New Zealand noen måneder senere. Den forårsaket den kun materielle skader.