onsdag 11. mai 2011

Maidag på Gjesværstappan

På Stauren, den ytterste delen av fuglefjellet Gjesværstappan har en koloni havsuler slått seg til. I forrige uke ble det meldt om en forestående godværsdag, noe som er en forutsetning for i det hele tatt å komme seg i land her. En rask telefon til Barents Cabin, Cruise og Dining i Gjesvær brakte transporten i orden, og grytidlig om morgenen kjørte jeg fra Hammerfest. I alt ble jeg over 12 timer hos havsulene og det var en flott dag.

Nydelige linjer i ansiktet på denne fuglen. Nikkor sin 70-300 VR var forresten fin å bruke i det bratte og glatte terrenget. Joggesko med pigger funket fint som fottøy.

Tidvis trangt om saligheten i kolonien...

Denne havsula slet med en bit av noe som sansynligvis er et fiskegarn som hang fast rundt halsen.

Jeg prøvde meg på noen panorerte fluktbiler også. Dette satt ganske greit på 1/200 sek. Her kom virkelig svinghodet RWC-3 fra Redged til nytte. Det hadde blitt en tung dag med 500/4 på frihånd i 12 timer...

Jammen fikk jeg med meg en parring også.

Rett før jeg skulle dra dumpet en skadd sule ned fra fjellet. Den var tydelig ikke i stand til å fly og svømte til sjøss, inn i solnedgangen...

En kaffekopp hører med. Havsulekolonien i bakgrunnen.

søndag 1. mai 2011

Laksefiske - villedende fangststatistikker?

Om jeg husker rett var det Churchill som uttalte at "man kun kan ha tillit til statistikk man selv har forfalsket." I disse dager finstuderer laksefisker fangststatistikkene for fjoråret. Hvilke elver var de beste, og hvordan er utsiktene for kommende sesong? Men er egentlig fangststatistikken en fullgod kilde for å vurdere oppgangen i de enkelte elvene? Oppfisket kvantum gir så klart et bilde på hvor mye fisk elva har hatt denne sesongen, men sannsynligvis vil fangststatistikken overdrive både i positiv og negativ retning. Hvorfor det? La meg prøve å argumentere.

Lakselykke i Laggo.

La oss holde oss i Finnmark og bruke Repparfjordelva og Tanavassdraget som eksempler. Førstnevnte har hatt en serie svært gode sesonger, mens alle vet at Tana med sideelver er i krise og bare gir en brøkdel av fangsten den gjorde for en del år tilbake. Det er ingen dristig antagelse at dette fører til at flere fiskere velger Repparfjordelva mens stadig flere dropper turen til Tana. Det vil i sin tur føre til enda mer fangst i Repparfjord, og enda mindre fangst i Tana og når folk skal velge elv i 2012 dreier spiralen enda en runde...

Fluefisker ved Tana bru.

Noen vil kanskje innvende at dette forutsetter at det er ledige kort i de gode elvene, og noen har så klart et poeng. Denne effekten vil være størst i vassdrag med fritt kortsalg og god plass – som de to nevnte. I en elv med eksklusivt fiske som i stor grad er solgt lenge før sesongstart – for eksempel Altaelva – vil ikke en dårlig sesong i samme grad føre til mindre intensivt fiske. Men til en viss grad vil både dårlige og gode sesonger være selvforsterkende også her. Dette fordi folk sannsynligvis fisker mer intensivt i gode år enn i dårlige.

Fra Barila i Altaelva, sommeren 2000.

En annen sak er så klart at værforhold, og da spesielt vannstand, har mye å si for når oppgangen finner sted. For snaut ti år siden var sommeren knusktørr i Trøndelag, før høljregnet kom i starten av september. Det året var nok fangststatistikken ingen god pekepinn på oppgangen...

Se flere laksefiskebilder i arkivet mitt